Ina Backer
| Ina Backer | |||
|---|---|---|---|
| Født | Ina Margrethe Danielsen 19. sep. 1916[1]  | ||
| Død | 30. jan. 1996[1] (79 år) | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Ektefelle | Ole Friele Backer | ||
| Far | Edvard Christian Danielsen | ||
| Søsken | Per E. Danielsen | ||
| Barn | Berit Backer | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Voksen kirkegård[1] | ||
Ina Margrete Backer (født Danielsen 19. september 1916, død 30. januar 1996) var en norsk arkitekt og motstandskvinne.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hun var datter av Julie og Edvard Danielsen, kontreadmiral og søster av løytnant Per Danielsen. Hun var gift med krigsfotograf Ole Friele Backer, og mor til sosialantropologen Berit Backer.
I 1940 ble hun utdannet arkitekt fra Norges tekniske høgskole i Trondheim.[2]
Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Etter at kampene i Norge i 1940 var over arbeidet hun i Brente steders regulering.[3] Hun ble arrestert sammen med sin mor Julie 22. september 1941 i forbindelse med opprullingen av radiostasjonen Oldell.[4] Hun satt som fange på Grini, der hun ble sittende krigen ut.[5][6]
Senere virke[rediger | rediger kilde]
Etter krigen var hun engasjert i gjenoppbyggingen av Finnmark.[2] Hun arbeidet da i Boligdirektoratet.
Backer arbeidet så fra 1955 til 1961 i Norges Statsbaner,[2] der hun var ved arkitektkontoret. Her tegnet hun Slependen stoppested.[7] For NSB tegnet hun også funksjonærboliger i Sira.[8]
Backer tegnet rundt 1960 lavblokker med 240 leiligheter for USBL i Olav Nygards veg på Ulsrud i bydelen Østensjø i Oslo.
Backer var senere engasjert i bevaringsarbeid. Fra 1965 til 1971 arbeidet hun ved byantikvaren i Oslo, deretter var hun fra 1972 førsteantikvar hos Riksantikvaren. Som førsteantikvar var hun særlig engasjert i arbeid med gamle statsbygninger, i særdeleshet prestegårder.[2]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- «Prestegårdshager», Fortidsminneforeningens årbok 1980, s. 87–104
- Flokkmann, Ina Backer (1976). Prestegårder: fortid, nåtid og fremtid. Oslo: Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. ISBN 8290052111.
- «Gammelt løkkehus på flyttefot», Byminner, nr. 4, 1964 s. 33–36
- «Hustypene i gjenreisingen», i Gjenreisingen av Finnmark og Nord-Troms, Oslo: Cammermeyer, 1948, s. 179–182
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Ina Margrethe Backer, (19.september 1916 - 30.januar 1996).», besøkt 13. august 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d «Ina Backer», Aftenposten, morgenutgaven 14. februar 1996, s. 11
- ^ Hagerup, Vegard (1981). Sverre Pedersen: en pioner i norsk bolig- og byplanlegging. Trondheim. s. 11. ISBN 8272590158.
- ^ Ragnar Ulstein: Etterretningstjenesten i Norge 1940-1945. Amatørenes tid, bind 1 s. 123 og 212.
- ^ Eli Aanjesen: Uhørte stemmer, Avsnitt Arrestasjon og fangeleir
- ^ Ottosen, Kristian og Arne Knudsen: Nordmenn i fangenskap 1940–1945. Alfabetisk register, Oslo: Universitetsforlaget, 1995, s. 166.
- ^ Hartmann, Eivind, Øistein Mangset og Øyvind Reisegg: Neste stasjon, Oslo: Gyldendal, 1997, s. 95.
- ^ «Funksjonærbolig Sira»[død lenke], Arkitekturguiden for Vest-Agder.